Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Hvor mange barn ble bortført i 2010?


I løpet av de første seks månedene av 2010 ble så mange som 29 barn bortført fra Norge, en fordobling fra året før.

Etter et svak nedgang i 2009, hvor 30 barn bortført, proklamerte justisminister Knut Storberget til Stortinget at regjeringen forebyggende innsats mot barnebortføring var vellykket. Nå som vi vet at nedgangen i 2009 var midlertidig er ikke Knut Storberget like snakkesalig, og Justisdepartementet har unnlatt å oppdatere statistikken siden juni, slik at vi vet fremdeles ikke om antallet barnebortføringer 2010 er mer enn fordoblet.

Vi vet imidlertid at sommeren er høysesong for bortføring, og at ved skolestart får politiet et rush av anmeldelser fra bekymrede foreldre som ikke har fått barna sine returnert som avtalt. Siden antall bortføringer var oppe på fjorårets nivå, allerede før sommerferien, tegner 2010 til å bli et særdeles dystert rekordår. Det ville ha vært nyttig om statistikken hadde blitt oppdatert i tredje kvartal, slik at vi kunne ha observert antall bortføringer etter sommeren, men justisdepartementet har valgt å ikke oppdatere sin statistikk siden 30. juni.

Da storberget forklarte årsakene til den angivelige nedgangen i barnebortføringer for Stortinget i februar 2010 la han vekt på betydningen av departementenes nettportal, samt Haagkonvensjonen og etablering av en liste over advokater med særlig kompetanse i barnebortføringssaker.

Les hele saken her: Bortført.no

Følg oss på Twitter og Facebook

 

Dette er barnebortføring


Bortførte barn og barnebortføring

Kilde: Bortført.no

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet “barnebortføring” omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

Anmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet. Ofte er politiet tilbakeholden med å innvolvere seg og vil helst henvise deg til Justisdepartementet eller lokal domstol. Spesielt om man er far og barnet bortført av mor, er politiet ofte lite lysten på å gjøre noe.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også snarest meldes til Justisdepartementet og du bør samtidig søke om økonomisk hjelp. Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
  • Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
  • Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her
Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt. Haag-konvensjonen har en god intensjon. Problemet er imidlertid at hjemsendelsesprosenten varierer kraftig mellom de 44 konvensjonslandene. Det er domstolen i landet barnet er bortført til som skal vurdere om tilbakesendelse av barnet skal finne sted eller ikke. Ofte tar disse domstolene andre hensyn enn å følge internasjonale forpliktelser.

Generalsekretær Arnstein Øyslebø i Familiestiftelsen går av etter sex-klubb skandale


Rådgiver i barnevernssaker på dagen – Om natten jobbet han i sexklubb

Stavanger Aftenblad, Fredag 19 November

Barnevernsaktivister har tette bånd til sexklubb

Aftenbladet kan dokumentere at Arnstein Øyslebø og to andre i Familiestiftelsen har stått bak nettstedet til en swingersklubb i Oslo. Arnstein Øyslebø er også siktet for å ha skjult en 13 år gammel jente som rømte fra Lindøy i August. Nå trekker han seg som generalsekretær i stiftelsen, som har som målsetting å hjelpe foreldre som havner i konflikt med barnevernet.

Telefonnummeret til swingerslubbens domene er det samme som Familiestiftelsen bruker

Familiestiftelsen har flere problemer enn 3 pågående politietterforskninger. Pengekassen er tom, styrelederen har gitt seg og Øyslebø vil også fratre som generalsekretær. På toppen av det hele kan Aftenbladet idag avsløre at stiftelsens bånd til sexklubbmiljøet i Oslo er atskillig tettere enn Øyslebø tidligere har villet innrømme. E-post adressen til sexdomenet er identist med Øyslebø sin private hotmail adresse, og telefonnummeret til swingersklubbens domene er det samme som Familiestftelsen bruker, og det samme som Øyslebø  nås på idag.

I swingers-strid

En rekke e-poster Aftenbladet har fått tilgang til, tyder på at Øyslebø har stått som eier av domenet swingers.no i snaue to år. Ifølge en e-post som webredaktøren for nettsiden sendte 3 April 2009, var Øyslebø fortsatt eier av domenet da. Men så skjedde noe. Der man tidligere kom inn på nettstedet til Swingers Norge, kommer man idag inn på siden til VIP Room, en helt ny sexklubb som ligger i Nydalen i Oslo. Historiske nettsøk viser at innholdet på nettadressen ble lagt om i begynnelsen av April 2009, akkurat i perioden da Øyslebø eide domenet.

Den nye sex-klubben har det siste året nærmest utkonkurrert Swingers Norge, godt hjulpet av at nettadressen ble overtatt. Det har vært en heftig strid i sexklubb-miljøet i Oslo; Eierne av den gamle klubben mener Familiestiftelsens Arnstein Øyslebø uten deres tillatelse har gitt domenet vidre til den nye sexklubben. Offentlige registre viser at lederen i Familiestiftelsen den 12 April 2009 overførte domenet til “Crazy Viking Team”, selskapet som driver den nye swingersklubben. Bak klubben står Tom Frode Henriksen. Aftenbladet har observert trafikken inn og ut av klubben en kveld.

Generalsekretæren aktiv i swingersklubb

Flere kilder hevder overfor Aftenbladet at Arnstein Øyslebø har en svært sentral rolle også i den nye swingersklubben. Han skal ha stått i døra blant annet da klubben åpnet. Han skal også ha jobbet i baren opp til flere ganger. Aftenbladet vet også at det i de siste månedene har vært mobilkontakt mellom Øyslebø og sjefen på den nye sexklubben.

Les også tidligere artikler om Familiestiftelsen og Arnstein Øyslebø:

Avviser sexklubb anklagene

Øyslebø anmeldt på nytt

Nektet å la seg avhøre

http://abpworld.wordpress.com/2010/12/20/vi-advarer/ anklages for å ha skjult 3 barn

Generalsekretær Arnstein Øyslebø siktet for omsorgsunndragelse 24.08.10

Nytt: Les også: Vi Advarer

Seiler nå også under navnet:

Familieredaksjonen