Kraftig økning i sosialsaker blant nordmenn i Spania


September 4, 2015

Kilde: VG

Barn må følges hjem til Norge av Sjømannskirken.

Siden 2007 har Sjømannskirkens familieveiviser utenfor Alicante fulgt 41 barn hjem til Norge – fordi foreldrene har utsatt dem for omsorgssvikt i Spania.

Albir Nordmenn

Hun jobber i Den norske sjømannskirkens familieveiviser, som har hovedkontor i Alfaz del Pi, en times kjøring fra den spanske storbyen Alicante.

VG møter henne på familieveiviserens kontor, der Peralta har møtt mange ungdommer og deres foreldre gjennom sine ti år som familieterapeut på Costa Blanca.

– Rømmer med barna

Siden 2007 har Peralta og kollegene blant annet bistått i å følge 41 barn hjem til Norge. Fire av disse barna ble sendt hjem i løpet av fjoråret. Årsaken til hjemsendelsen er ifølge Peralta at de har blitt utsatt for omsorgssvikt av sine norske foreldre i Spania.

Les også:

Dette frarådes sterkt av norske myndigheter

Geir (34) fikk hjelp av spesialagenter til å hente hjem sin bortførte sønn

– Omsorgssvikt kan være så mye. Ofte har foreldrene til disse barna selv hatt det vanskelig i livet, som gjør at de sliter psykisk. Enkelte av foreldrene selvmedisinerer seg på alkohol og andre rusmidler, som går ut over omsorgsevnen. Andre har mer enn nok med å takle sin egen hverdag, og klarer ikke å følge opp barna sine på en god måte.

Ifølge Peralta har flere av familiene de er i kontakt med hatt en pågående sak i det norske barnevernet før de kom til Spania.

Grete Peralta

Foto: VG

– Enkelte foreldre tar med barna og rømmer hit før barnevernssaken deres skal opp i fylkesnemnda hjemme i Norge, sier Peralta.

Les også: –Barnevernet tar for mange barn fra foreldrene

Norske barn hos spansk barnevern

Når det norske barnevernet får vite at barnet er sendt til Spania, sender de en bekymringsmelding via den spanske ambassaden, som igjen når hovedkontoret for det spanske barnevernet i Alicante.

– Når det spanske barnevernet mottar slike meldinger, er de nødt til å handle. Da kontakter de ofte oss, for å få bistand til tolkning og oppfølging av barna.

Om spansk barnevern overtar omsorgen, kan barna bare sendes hjem – og saken behandles etter norsk barnevernslovgivning – dersom foreldrene samtykker.

– Vi forsøker i det lengste å få foreldrene til å forstå at barna i de aller fleste tilfellene får det bedre i Norge, der de er kjent med språket og kulturen. De fleste foreldrene lytter til det, men ikke alle.

Les også: Tre av fire sliter psykisk

– Det gjør at det til enhver tid sitter norske barn i det spanske barnevernssystemet, enten i fosterhjem eller på institusjoner, sier Peralta.

Hun ønsker imidlertid ikke å oppgi hvor mange norske barn dette gjelder.

– Forholdene her er for små og gjennomsiktige til det, sier hun.

– Stille på flyet

Peralta har selv fulgt flere av barna som blir utsatt for omsorgssvikt hjem til Norge, og overlevert dem til barnevernet.

– Noen av barna er stille på flyet, andre snakker som en foss. Når vi kommer til flyplassen i Norge, står barnevernet der og venter. Noen av barna får et gledelig gjensyn med en tillitsperson de har møtt før, andre barn møter en fremmed.

Peralta forteller at hun fortsatt har kontakt med en del av barna hun har fulgt.

– Noen har klart seg veldig bra, andre ikke. Enkelte vet jeg ikke hvordan det har gått med.

Les også: – La barna leke alene i ferien

Får ikke gå på skole

Et av problemene Peralta opplever er at norske foreldre som tar med seg mindreårige barn til Spania, ikke sørger for at de får gå på skole. Noen foreldre har ikke med seg de nødvendige dokumentene som barnet trenger, som helsekort og fødselsattest.

– Det spanske helsesystemet er restriktive på å ta imot barn som ikke har de riktige papirene. De hjelper dem selvsagt om de er livstruende syke eller skadede, men ikke nødvendigvis med generell oppfølging og helsehjelp.

Peralta ønsker å understreke at den norske kolonien på Costa Blanca er omtrent like stor som en mellomstor norsk kommune.

– Det betyr at antall familier med problemer er omtrent de samme som hjemme, og at de aller fleste barn og foreldre her har det veldig bra. Men manglende språkkunnskaper og mangel på nettverk av familie og venner gjør at enkelte utfordringer vokser seg større her enn hjemme.

Dramatisk økning i sosialsaker

Rundt ti minutters kjøring fra Alfaz del Pi ligger Den norske sjømannskirken i Albir. Her kan både norske turister og fastboende stikke innom for kaffe, vafler og en prat. Men det siste året har daglig leder og diakon Berte Marie Ulveseter (56) og kollegene hennes vært vel så mye ute på hjemmebesøk.

– Vi har hatt en femti prosents økning i sosialsaker i løpet av det siste året. Det er en dramatisk økning, med saker som har blitt mer komplekse og tidkrevende, sier Ulveseter.

Ifølge diakonen kan sosialsakene grovt deles i to: Voksne som reiser alene eller sammen med en partner, og som har problemer med rus og psykiatri. Og ensomme eldre mennesker uten nettverk, som blir psykisk og fysisk dårlige.

– Sakene omhandler voksne folk i alle aldre, uten barn. Noen saker gjentar seg hvert eneste år, for eksempel dem som begynner å drikke allerede på flyet, og fortsetter å drikke i flere uker. Dette gjelder nordmenn som kommer hit både for kortere og lengre perioder, sier hun.

Problemene knyttet til eldre mennesker gjelder ifølge Ulveseter først og fremst de som bor fast på Costa Blanca.

costa blanca

– Mange eldre har av ulike årsaker brutte relasjoner, både i Norge og her i Spania. De mest krevende situasjonene er nordmenn som er psykisk syke, og ikke har innsikt i egen situasjon. Mange kan ikke spansk, og klarer derfor heller ikke å få kontakt med hjelpeapparatet. Vi er på mange måter brobyggere, både språklig og omsorgsmessig, sier Ulveseter.

Brutte relasjoner

Diakonen forteller at enkelte av de pågående sakene har hun jobbet med over flere år.

– Den beste løsningen for mange av dem som sliter er å bli sendt hjem. Men vi opplever ofte at familiene hjemme ikke ønsker å bistå med hjemsendelse, fordi de ikke lenger ønsker kontakt med vedkommende.

– Enkelte ganger forsøker vi å bygge opp igjen relasjonene. Andre ganger er den eneste løsningen å få personen med problemer inn på institusjoner her. Vi bistår mellom fem og ti nordmenn med hjemreise i året.

Også sjømannskirken i Torrevieja hadde over 50 prosent økning i sosialsaker i 2014 enn året før.

– Det har vært en markant økning over lengre tid, spesielt i saker som omhandler psykiatri og rus, sier sjømannsprest Odd Inge Tangen.

– I fjor hadde vi over 169 sosialsaker, og var på over 500 sykebesøk. Vi fungerer ofte som et bindeledd mellom den som trenger hjelp og helsevesenet, og holder også kontakten med pårørende, forteller han.

Ulveseter ønsker ikke å spekulere i hva som er årsaken til fordoblingen av sosialsaker.

– En mulig forklaring er at Sjømannskirkens arbeid har blitt mer kjent. At det er behov for oss er det ingen tvil om.

Trenger du hjelp? Kontakt oss idag. Vi har lang erfaring fra å assistere foreldre i Spania: http://www.abpworld.com

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction