Norge: Antiterror-øvelsen der det meste sviktet


September 19, 2015

Kilde: aldrimer.no

Av: Kjetil Stormark

Forsvaret og politiet ønsker å holde hemmelig hva som skjedde under årets versjon av antiterror-øvelsen Gemini. Aldrimer.no kan fortelle hvorfor.

Beredskapstroppen FSK Delta Politi

Forsvaret maktet eller ville ikke å stille med viktige bistandsressurser. Det meste av støtteapparatet sviktet. Først etter 28 timer greidde Beredskapstroppen å slå til mot bevæpnede miljøvernere som holdt på å drepe gisler ombord i et dansk supplyskip i Barentshavet.

Dette er noen av hovedpunktene i oppsummeringen fra årets øvelse:

  • Delta ventet i timevis på transportfly
  • Forsvaret ville ikke gi politiet tilgang til helikoptre
  • Bare ett transportfly var tilgjengelig
  • Sea King-helikoptre var ikke tilgjengelig
  • Ubåt var ikke tilgjengelig
  • Det tok mange timer før spesialstyrker greidde å ta seg til Nord-Norge
  • FSK lyktes aldri å gjennomføre gisselredningsaksjon mot borerigg

Onsdag 17. juni 2015 går alarmen. Forsvarets årlige, maritime terrorøvelse Gemini er i gang. Litt før åttetiden om morgenen kommer det melding om at militante miljøvernere har gått ombord i det danske supplyskipet M/S «Esvagt Aurora» og den Bahamas-registrerte, italienske boreriggen SSDR «Scarabeo 8» på Goliat-feltet i havet utenfor Hammerfest.

Her har de tatt mer enn 200 gisler.

Store utfordringer

Scenariet under årets Øvelse Gemini var dramatisk. For første gang ble dessuten øvelsen gjennomført som en en fullstendig uvarslet alarmøvelse. Øvelsen avdekket store utfordringer i samarbeidet mellom politiet og Forsvaret, forteller et stort antall forsvars- og politikilder som aldrimer.no og Nordlys har snakket med.

I scenariet som ble lagt til grunn for øvelsen, truet terroristene med å begynne å drepe gisler med faste tidsintervaller dersom Norge før en tidsfrist ikke hadde lovet å stanse all oljeutvinning i havområdene utenfor Nord-Norge.

I tur og orden ble ulike deler av politiet og Forsvaret mobilisert, herunder Beredskapstroppen og spesialstyrkene i Forsvaret.

Politimesteren i Tromsø, Ole Bredrup Sæverud, som leder øvelsen, ber Beredskapstroppen komme til Tromsø samt begynne å planlegge en mulig aksjon mot supplyskipet. Han gir samtidig Forsvarets spesialstyrker i oppdrag å planlegge en aksjon mot boreriggen på Goliat-feltet. Forsvaret beslutter derfor at spesialsttyrkene i første omgang skal dra til Banak flystasjon for å forberede en mulig aksjon.

Venter i timevis

Beredskapstroppen tar seg nordover i et C-130J Hercules transportfly. Men først må de vente i timevis på Gardermoen flystasjon før flyet er klart. Forsvaret greier denne dagen bare å stille med ett eneste transportfly.

Hercules-flyet bringer den første puljen av operatører fra Beredskapstroppen, også kalt Delta, direkte til Tromsø lufthavn. Hit ankommer politiets antiterrorstyrke først sent på ettermiddagen.

Hercules Norwegian Airforce

Hercules-flyet fra Forsvaret vendte deretter nesen sørover for å hente Forsvarets spesialkommando (FSK) på Gardermoen. Deretter gikk turen fra Gardermoen til Evenes, for å plukke opp operatører fra Marinejegerkommandoen (MJK), før maskinen satte kursen videre nordover mot Banak. Hit ankom Forsvarets spesialstyrker først utpå kvelden onsdag.

Etter at spesialstyrkene var levert i Finnmark, dro Hercules-maskinen en tredje tur sørover for å hente en ny pulje med operatører fra Beredskapstroppen.

Pulje nummer to fra Beredskapstroppen ble flydd til Bardufoss.

Ifølge flere uavhengige kilder nekter Forsvaret å stille med Bell-412-helikoptre til Beredskapstroppen slik at alle som kom i pulje nummer to måtte kjøre bil fra Bardufoss til Tromsø. Grunnen var at Forsvaret ikke ville avgi helikoptre, i tilfelle de kom til å få bruk for dem selv.

Transport utilgjengelig

Det blir raskt klart at Forsvaret heller ikke kan hjelpe til med å transportere Delta-operatørene ut til supplyskipet M/S «Esvagt Aurora» som eies og driftes av det danske rederiet Esvagt.

Bell 412-helikopterne har ikke lang nok rekkevidde. Sea King-helikopter og ubåt, der sistnevnte kan brukes av marinejegerne til undersjøisk innsetting, såkalt «skjult innsetting», var dessuten utilgjengelig.

Transport for FSK til boreriggen SSDR «Scarabeo 8» er heller ikke tilgjengelig. Riggen, som opererer for det italienske oljeselskapet ENI og ENIs datterselskap Saipem på Goliatfeltet i Barentshavet, hadde ifølge kilder ordinær drift da gisseløvelsen begynte. Riggen har ifølge ENIs nettsider vanligvis et fast mannskap på 235 personer.

FSK RIB

Supplyskipet M/S «Esvagt Aurora» har vanligvis et mannskap på et sted mellom 10 og 20 personer. Kilder opplyser imidlertid at flere av mannskapet fra boreriggen skal ha blitt flyttet over til supplyskipet, slik at Delta-operatørene skulle få flere treningsmomenter i forbindelse med bordingsaksjonen.

Kjørte i 24 timer 

I tillegg til de mer enn 200 «gislene» som var direkte berørt, skal det ha befunnet seg et tilsvarende eller større antall personer på fartøyer og objekter i umiddelbar nærhet fra der gisseldramaene utspilte seg under øvelsen.

For at Beredskapstroppen skulle være i stand til å gjennomføre en aksjon, kjørte operatører fra MJK tre hurtiggående rhib-er fra Ramsund og nordover. Overfarten i de åpne rhib-ene tok rundt 24 timer og foregikk uten pauser. Torsdag morgen gikk Delta-operatørene ombord i et britisk supplyskip i en havn i kystområdet utenfor Tromsø. Denne båten gikk deretter til havs for full maskin og møtte de tre rhibene i åpen sjø. De tre rhibene ble løftet ombord i supplyskipet, som deretter gikk videre mot det danske supplyskipet der gisselsituasjonen pågikk. M/S «Esvagt Aurora» er beredskapsskip for «Scarabeo 8»-riggen på Goliat-feltet.

Utstyr på Rygge

Samtidig satt operatører fra Forsvarets spesialkommando (FSK) på land og ventet på å få tilgang til lufttransport som aldri kom. Forsvarets Bell-412-helikoptre kunne ikke brukes, på grunn av rekkevidden. Boreriggen på Goliat-feltet ligger rundt 85 kilometer fra land. Sea King-helikoptre, som hadde lang nok rekkevidde til å kunne fly ut til riggen, var ikke tilgjengelig.

«Etterhvert ble en Sea King-maskin tilgjengelig. Men da ble det klart at utstyret for å rigge om maskinen til et skarpt oppdrag stod igjen på Rygge i Østfold. Mannskapet på den aktuelle Sea King-maskinen hadde heller ikke de nødvendige godkjenningene», sier en kilde.

Luftforsvaret Bell Helikopter

Etterhvert fant man fram til fire sivile helikoptre, men heller ingen av disse pilotene hadde de nødvendige godkjenningene til å kunne fly spesialstyrkene inn i en skarp situasjon. Minst ett sivilt helikopter ble imidlertid brukt til rene transportoppdrag i forbindelse med politioppdrag på fastlandet under øvelsen.

Ulike versjoner

Først rundt klokken 12 torsdag 18. juni – rundt 28 timer etter at øvelsen startet – lyktes Delta-operatørene med å slå til mot det danske supplyskipet og de fire terroristene som holdt gisler der. Rhibene ble heist ned til sjøen fra baksiden av supplyskipet, som har gått så nær båten der gisseldramaet pågår som mulig.

«Vi lyktes med å slå til mot objektet», sier en kilde, men vil ikke svare på hvor mange «gisler» som ble skadet eller mistet livet.

Andre kilder som aldrimer.no har snakket med slår fast at i et reelt scenario ville mange av de mer enn 200 gislene ha vært døde mange timer før aksjonen ble gjennomført.

Scenariet var at det var to grupper fra samme miljøverngruppe som slo til mot både boreriggen og supplyskipet.

Utsettelser

I dreieboken for øvelsen var det lagt opp til at terroristene truet med å begynne å skyte gisler løpende dersom nødvendige innrømmelser ikke ble gitt innenfor en tidsfrist.

«Underveis måtte vi ta ta gjentatte og lange pauser i spillet for at Beredskapstroppen skulle rekke fram og skulle ha noe å øve på. I en reell situasjon ville alle gislene ha vært døde», sier en kilde som hadde en sentral rolle under øvelsen.

En annen kilde, som visuelt kunne følge med på gisselredningsaksjonen til Beredskapstroppen, sier det slik:

«Terroristene hadde god tid til å skyte gisler. De så rhib-ene til Beredskapstroppen på god avstand».

Taus Delta-sjef

Helge Mehus, sjef for Beredskapstroppen, er svært lite meddelsom om erfaringene som ble gjort under Øvelse Gemini.

– Jeg har ingen kommentar til dette, sier Mehus og henviser til evalueringsarbeidet som pågår.

Tilsvarende svar gir Politidirektoratet.

– Vi kommenterer ikke Øvelse Gemini før evalueringsrapporten er ferdig, opplyser direktoratet. Talspersonen ønsker ikke å bli navngitt.

En annen kilde legger til: «Det ble simulert at terroristene fra den andre miljøvernerfraksjonen overga seg på boreriggen, som en konsekvens av aksjonen mot supplyskipet var gjennomført. Men FSK ville uansett aldri ha vært i stand til å aksjonere mot riggen. Det var ingen tilgang på transportstøtte».

Overgivelsen ble begrunnet med at den andre gruppen som hadde drept gisler, hadde kommet ut av kontroll og at gruppen på boreriggen ikke kunne leve med dette. Derfor overga de seg.

Kilden mer enn antyder at scenariet i spillet imidlertid ble justert for å unngå at det i ettertid skulle se ut som om norske spesialstyrker hadde vært fullstendig ute av stand til å redde gislene.

«Det er det som er sannheten», legger vedkommende til.

Truet med represalier

I etterkant har personer som deltok på øvelsen, både fra politiet og Forsvaret, fått beskjed om å tie om alt som sviktet under øvelsen. Det forteller flere kilder som aldrimer.no har vært i kontakt med. Flere ansatte i Forsvaret er blitt truet med at det kan få konsekvenser for ansettelsesforholdet å viderebringe opplysninger om årets Øvelse Gemini.

Øvelsen ble ledet av politimester Ole B. Sæverud i Troms politidistrikt, men berørte også Vestfinnmark politidistrikt.

– Vi sitter tilbake med en del lærdom etter øvelsen. Men forteller jeg i detalj om hva scenariet var, så forteller jeg også hva vi frykter skal skje. Jeg vil ikke dele ut ideer, uttalte Sæverud til Aldrimer.no en uke etter at øvelsen var avsluttet. Det står i skarp motstrid til åpenheten etter Øvelse Gemini året før.

– Ikke skriv om dette

Fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er tausheten enda mer dominerende.

«Forsvaret ønsker å presisere at erfaringene fra Øvelse Gemini er gradert informasjon. Derfor vil den ikke bli kommentert fra vår side. Vi henstiller deg til å IKKE skrive om dette», heter det i en epost fra pressetalsmann ved FOH, oberstløytnant Ivar Moen.

Da øvelsen startet onsdag 17. juni, la Forsvaret ut en kort melding på sine nettsider.

«Øvelsen vil være synlig for befolkningen i områdene Troms og Vest-Finnmark fra i dag. Øvelsen kan medføre noe støy fra helikoptre, og det kan være flere utrykningskjøretøyer på veiene enn vanlig», het det i meldingen. Forsvaret la dessuten til:

«Årets øvelse er en uvarslet alarmøvelse for å teste reaksjonsevnen og evnen til å gjennomføre en kontraterror-operasjon der Forsvaret støtter politiet når politiet ber om bistand».

Siden da har Forsvaret og politiet vært tause om hva som skjedde. Etter Øvelse Gemini i Rogaland i fjor ble mediene invitert til å fotografere og filme, og der statsminister Erna Solberg var tilstede. Hun varslet at regjeringen ville satse mer på terrorberedskap og spesielt på helikopterkapasitet. Men etter totalkollapsen under årets øvelse, der det spesielt var løftekapasitet som manglet, har ingen invitert mediene.

Ikke sertifisert

At FSK ikke fikk gjennomført noen aksjon under Øvelse Gemini betyr at FSK-operatørene ikke har fått den årlige sertifiseringen på System Kontraterror, som er navnet på Forsvarets nasjonale beredskap mot terroraksjoner mot olje- og gassinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel.

Marinejegere trener under en øvelse i Ramsund /Operators from the Norwegian Navy Special Operations Command during an exercise in northern Norway

Det er det ingen fra Forsvaret som har ønsket å kommentere.

Politikilder som aldrimer.no har vært i kontakt med, understreker at tidstapet før Beredskapstroppen greidde å ta seg til Tromsø ville ha vært langt mindre i en reell situasjon.

Da ville Beredskapstroppen ha reist med rutefly, gitt at politiet har rammeavtaler med flere flyselskaper.

«Men siden dette var en øvelse, ble det vurdert dit at det ikke var aktuelt å benytte seg av denne prioriteten kaste vanlige folk av flyet slik man ville ha gjort i en reell situasjon», sier en politikilde.

Forsøkte å gjette

Sentrale forsvarskilder forteller at selv om årets Øvelse Gemini var en alarmøvelse, forsøkte Forsvaret å gjette på tidspunktet. De fleste trodde øvelsen kom til å skje i uke 23. I forkant av øvelsen ble det derfor sørget for at en ubåt lå til kai og var i beredskap i Nord-Norge denne uken.

Men Forsvaret bommet på tidspunktet. Ingenting skjedde i uke 23.

Etter hva aldrimer.no forstår, skal politihelikopteret ha deltatt på øvelsen, og ytt viktig bistand i forbindelse med politiaksjoner og pågripelser av «medskyldige» på land i Tromsø-området natt til torsdag under øvelsen.

Også ett eller flere F-16 kampfly skal ha blitt scramblet, men det er uvisst hvilken rolle disse har hatt under øvelsen.

Aldrimer.no og Nordlys har forsøkt å komme i kontakt med mannskapet ombord i «Esvagt Aurora» og riggsjefen på «Scarabeo 8». Ingen har svart på våre henvendelser.

Statsråd deltok

Justisminister Anders Anundsen ble personlig holdt løpende orientert om alt som sviktet under Øvelse Gemini mens øvelsen pågikk.

Justis- og beredskapsdepartementet satte krisestab og deltok på øvelsen. Etter hva aldrimer.no forstår, deltok justisministeren på flere av møtene i krisestaben og ble ellers holdt orientert på telefon.

Kommunikasjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunnar A. Johansen, bekrefter dette. «Departementet satte krisestab under øvelsen, og den ble avsluttet etter halvannet døgn. Statråden deltok aktivt i øvelsen», skriver Johansen i en epost.

Også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var løpende involvert under årets Øvelse Gemini.

Det forteller kilder som deltok på årets Øvelse Gemini.

Også Forsvarsdepartementet satte krisestab, under øvelsen.

«Øvelsen var uvarslet. Krisestaben ble holdt gjennom hele øvelsen. Beslutningsprosessene ble kjørt realistisk og inkluderte statsråden. Evalueringen er ikke ferdig», skriver seniorrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i en epost.

Evaluering 

Formelt er det Forsvaret som arrangerer Øvelse Gemini hvert år for å sertifisere sine spesialstyrker innen nasjonal kontraterrorberedskap offshore. Øvelsen brukes også for å få til samtrening med politiet og legges hvert år til forskjellige politidistrikt.

Forsvarets innsats under øvelsen blir evaluert av Forsvarets høgskole (FHS) og Senter for militære erfaringer, mens Politihøgskolen gjør det samme for politiets del.

Etter hva aldrimer.no erfarer, skal det i slutten av september være ett eller flere møter i arbeidet med å ferdigstille en felles evalueringsrapport etter øvelsen.

I politiet er det flere som mener at scenariet som ble valgt for årets øvelse var «noe usannsynlig». Det gjelder både geografisk lokasjon samt hvem man simulerte skulle stå bak gisselaksjonene.

«Det er mer sannsynlig med terroraksjoner mot danskebåten eller cruiseskip langs norskekysten enn mot oljeplattformer eller borerigger», sier en kilde til aldrimer.no.

Denne nyhetssaken er publisert i samarbeid med avisen Nordlys.

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s